onsdag 11. juli 2007

Fjellgeit

Mandag byrja eg i sommarjobben min i kulturhuset. Vaske, vaske. Ikkje meir å seie om det. På ettermiddagen gjekk eg på Siggjo med Anna Kristin. Det var veldig triveleg, og me pesa oss opp til den forblåste toppen. Der vart me verande akkurat så lenge at me fekk signert i boka og spurta opp til masta, før me flykta frå den kalde skoddehatten. Ja, for det er som dei seier - når Siggjo har hatt, vert det regn. Og tenk på at denne toppen har vore landkjenning lenge! Som Roald Amundsen sa det: "med ein fart av 8 a 9 mil gjør det hurtig mon på distansen mellom Skotland og Norge. Utover eftermiddagen lørdag den niende juli gav kulingen sig, og samtidig rapporterte utkiken land i sigte. Det var Siggen på Bømmeløen."

Tysdag byrja med jobb att før eg og Kristin hoppa ut på tur med dei to gule gampane. Det var lenge sidan sist, men me hadde framleis teken. Me gjekk langt om lenge og lengre enn langt og utforska nye stiar og følte oss som verkelege villmarksfolk. Dette vara heilt til Nicko parkerte og nekta å gå over ei myr. Etter mykje om og men snudde me og trødde den same vegen attende. Det var ein gild tur likevel. Og så viste det seg at Nicko hadde sett seg fast i den myra i påsken, så det var i grunn like greit at han hugsa det. Puh! :)

Dei to eventyrarane var dødssvoltne etter turen, så dei gjekk på Da Vinci og kjøpte pizza. Caroline joina oss, og me prata stort sett heile kvelden.

Onsdag, i dag faktisk, gjekk alarmen på kulturhuset. Med meg inni. Det var litt stress. Fyrst trudde eg at det var eg som hadde utløyst den, men det viste seg at det var nokre damer som hadde nytta den andre døra som var syndarane. Eg vakna i alle fall.

Etter jobb gjekk eg og handla. Det er alltid like farleg. Eg kjøpte meg sovepose og turjakke, og eg klarte å halde meg under tusenlappen. Imponert? Denne testa eg ut på tur i marka (Goddo) med Monica. Den er så fin og raud og vindtett!

Det må nemnast at eg faktisk har nytta litt tid i lag med ei mattebok i dag. Eg har rekna òg. Det var fint. Og så trur eg ikkje at eg er så dum som eg trudde. Det var oppløftande. Eg har lokalisert problemet mitt når det gjeld matematikk - eg har vanskeleg for å identifisere problemet. Jepp. Det var noko eg las i pedagogikkboka mi ein gong. Stemmer.

2 kommentarer:

Anonym sa...

soveposen min gleda seg t å treffe soveposen din :)

Kristine sa...

Da forstår eg godt. Da e faktisk ein sånn sovepose som kan setjast samen m andre soveposar. Hehe :) Me snakkast jo faktisk snart! Eg kjeme t byn på fredag eg.. :)